Publisert Legg igjen en kommentar

Moon over bourbon street – Festivalsommeren er på hell

Når det ligger en ”Moon over Bourbon street”, så trekker de fleste mennesker som har en normal døgnrytme seg tilbake til hotellet og overlater New Orleans sin musikkgate til de hardbarkede musikerne og musikkelskerne. Denne følelsen får man når man står under Exit-skiltet på Øya-festivalen og High-Five-mannen ønsker alle velkommen igjen til neste år. Festivalsommeren er på hell når man allerede er kommet et godt stykke uti august, selv om det fortsatt finnes noen festivaler igjen som man kan delta på. Siste kvelden på øya ble også i 2017 avsluttet av det kompetente talentet Lars Vaular. For oss som ikke kjenner ham, men som benyttet sjansen for å få med konserten likevel, så var dette en positiv overraskelse. Flyvende over scenen i brudekjole, så fikk han absolutt oppmerksomhet, og selv om regnet startet for fullt på lørdags kvelden etter en festivaldag under skyene uten et gjørmelag under føttene, så fikk han fart i publikum med et engasjement og et giv som man ikke finner hos mange artister. Dette var en verdig avslutning på atter en bra festival.

High-five-mannen på Øya

Men etter konserten så kommer anti-klimakset som følger når man opplever et høydepunkt på året i form av et utall av musikere som fyller de mange scenene som Øya har plassert rundt på området. Alle gjestene som forlater området våkner opp fra dette anti-klimakset og mange lyser opp når de ser at high-five-mannen i år igjen for fjerde kveld på rad står og forsøker å gi alle gjestene som ønsker det en high-five som avslutning på kvelden. Dette trekker frem et smil på gjestene som forlater området, i tillegg til hos slitne frivillige og ansatte som har kommet seg gjennom enda en 12-timers-vakt.

De frivilliges engasjement

Det er mye innsats som står bak en vellykket festival som dette, og flere år med mislykkede forsøk i forkant av suksess. Mange jobber hardt i mange dager i strekk for å få dette til å skje, men i denne artikkelen er det frivillige som får en hyllest. Frivillige som egentlig ikke har noe annet med festivalen å gjøre enn at de liker musikk. De jobber og sliter for å få opp scener, telt, gjerder og alt annet som finnes på området, og de stiller seg villige bak ølkranene eller som vakter for at publikum skal kunne nyte konserten. De får ikke mye for jobben. Øya er blant de kjipeste fordi de kan velge og vrake blant frivillige. Man får aller ærbødigst lov til å delta på festivalen når man ikke har vakter, mot at man jobber minst to 12-timer-vakter. Andre festivaler i Oslo og i andre byer forsøker å tilpasse så de frivillige i det minste kan ta med seg en kompis for å nyte konsertene med litt selskap, men det er ikke så lett å få til når man har 2700 frivillige som sikrer gjennomføringen av arrangementet.

Frivillige på festivaler rundt i landet reiser gjerne fra festival til festival, og de er ikke redde for å gjøre en innsats. Noen festivaler benytter de frivillige til å hjelpe å montere selve scenen, og ellers bærer de tonnevis med utstyr, holder vakt på alle tidspunkter på døgnet for å sikre at utstyret ikke forsvinner eller ødelegges, og de serverer tusenvis av liter med øl til tørste gjester.

Det er moro å jobbe for festivalene, uansett hva slags goder de gir til de som hjelper dem å få festivalen på beina, og noen hyller dem mens de er på festivalene. Men her vil vi benytte sjansen til å virkelig takke alle de frivillige for at de hjelper med gjennomføringen av så mange spennende festivaler året rundt, og spesielt om sommeren.

Publisert Legg igjen en kommentar

Vekk meg opp – Norske artister har mer å gi enn noen aner

Hvis noen påstår at dette ikke er bra musikk, så vet de ikke hva musikk er. Med frivilligarmbånd og behov for en pause midt i altfor mye jobbing, så bestemte jeg meg for å få med meg en konsert før jeg jobbet videre. Gabrielle, ble mitt valg da jeg hadde hørt henne en gang på Senkveld på TV2 hvor musikken var kul og hun gjennomførte med stil. Øya 2017 startet i pøs regnvær og et gjørmebad, men likevel, som alltid, med mange oppmøtte musikkfrelste for å se og bli sett. Sirkus-scenen ble et tilfluktssted for regnet mellom de artistene man var på festivalen for å se, men kun Bel Canto fylte opp lokalet i regnværet, og som Anneli Drecker selv uttalte fra scenen, så hadde regnværet en god del med dette å gjøre. På Øya i 2015 fikk jeg også med meg hennes konsert, men da var det dessverre en god del færre tilhørere.

Gabrielle, derimot, hadde fullt lokale lenge før konserten startet, og publikum var helt engasjert allerede før hun kom på scenen. Jubelen stod i taket når de første akkordene begynte å fylle Sirkus, og en engasjert Gabrielle forsøkte å skjule sitt enorme smil mens hun entret scenen. Straks første låta var godt i gang, så ble lokalet enda fullere. Det strømmet på med flere tilskuere, og en eldre musikksjel som liker å stå i bakgrunnen å nyte gode konserter, måtte rett og slett trekke seg ut på utsiden for å nyte konserten når hvert eneste lille tomrom i lokalet ble fylt med ivrige Gabrielle-fans.

I flere år har folk fortalt meg at norske artister ikke lenger har det som trengs for å lykkes. Vi har mange eksempler på store stjerner som har lykkes internasjonalt og nasjonalt, men her har vi en ny stor stjerne hvis hun får lov å blomstre fritt. Hun har et engasjement som ikke likner noe og som drar med seg publikum og tydeligvis også girer henne selv opp. Det var ikke bare publikum som ikke kunne stå stille et sekund med tunge rytmer som pirrer dansefoten, men artisten selv så ikke ut til å treffe scenegulvet i det hele tatt i løpet av konserten.

Sprer glede med et enormt engasjement

Etter mange år som konsertdeltager, så har jeg aldri opplevd noe liknende. Alle, fra to menn med armene rundt hverandre i kjærlig glede, til en frustrert mor som er bekymret for om hun noen gang ser barna sine igjen i dette kaoset, kommer ut fra konsertlokalet med glede i øynene, og flere er nesten på gråten. Fra første tone til siste rytmestrofe, så er dette en perfekt konsert. Ikke en sjel vil gå fra dette lokalet før artisten forlater scenen. Det er moro å se hvilken glede musikk levert i en perfekt innpakning kan skape. Når konserten var slutt, var det største spørsmålet hos alle rundt meg; ”Hvor skal vi nå?”. Ingen hadde en plan, og menneskemengden ble stående ved Sirkus inntil de igjen fikk tilbake fatningen.

Sirkus fløt over sine grenser for å få plass til alle

Ikke bare var det store Sirkus-teltet på Øya fylt til bristepunktet med folk, men en stor mengde personer samlet seg på utsiden for å få med seg konserten. Hvis man midtveis i konserten presset en person til inn i teltet, så ville hele teltet nådd bristepunktet og kollapset. En overdrivelse, selvfølgelig, men etter mine år med jobbing på festivalen har jeg ikke sett liknende. Dette er en artist med stort potensiale. Det norske folk liker artister som er stolte av dialekten og språket sitt og bruker det for alt det er verdt.

Ingen aldersgrense for en musikkopplevelse av de sjeldne

Når man trekker seg litt tilbake for å få et overblikk over hva som skjer, så innser man at dette ikke bare er en artist som appellerer til de yngste, men her er det konsertdeltagere i alle aldre. Fra små barn på 7-8 år som får lov av foreldrene å være med på konsert for første gang og faktisk synes lyden er litt høy og skremmende, til menn og kvinner helt opp i 50-årene. Alle synger med på mange av låtene til Gabrielle. Jeg måtte trekke litt på fliremusklene når jeg observerer at hun har tatt såpass mye av at hun pøser vann i nesten et minutt mens publikum holder i gang låta. Hun lar publikum få mikrofonen, og hele Sirkus kan hele låta og synger av full hals.

Stå på Gabrielle! Dette vekka i alle fall meg opp!

Publisert Legg igjen en kommentar

While my guitar gently weeps – Ingen hjem er fullstendig uten en gitar

De fleste liker å høre på en eller annen form for musikk. Dette er en av tingene de fleste har felles og de nesten alle knytter musikk til noe trivelig. Selv om det er stor variasjon i forhold til hva slags musikk man hører på, så er dette noe de fleste forholder seg til hver eneste dag i livet. Noen går ingen sted uten hodetelefoner med sin favorittmusikk på øret, mens for andre er musikk noe som spiller i bakgrunnen mens man holder på med andre ting. Selv om man får sin daglige dose med musikk på radioen på vei til jobb, så er det en viktig faktor i de fleste sine liv.

Ikke alle er like komfortable med sitt musikalske talent selv, men de fleste har vært borti et eller annet instrument på skolen, i et korps eller i et kjellerband. Barn som driver med en eller annen form for musikk selv, trives som oftest godt med dette så lenge det er på deres premisser, men kan miste motivasjonen når de innser at det krever en del øving for å bli flink. Men selv om man ikke er så flink som man ønsker å være, så har mange stor verdi i å spille på et instrument.

De fleste setter pris på god musikk

The Beatles traff mange rett i hjertet med mye av sin musikk, og låta ”While my guitar gently weeps” setter ord på hvor mye man kan sette pris på lyden av en gitar. En gitar er ofte også det instrumentet de fleste raskt kan lære å spille på, noe som derfor også er grunnen til et det, eller et piano, ofte er valget av instrument for å dekke hjemmets behov for å skape en musikalsk atmosfære. Morgan gitarer er i mange år blitt valget når man ønsker å ha en gitar tilgjengelig i hjemmet for alle som ønsker å tilbringe noen timer og forsøke å lære hvordan selv skape musikk. Hvis du ønsker at gitaren skal bli benyttet, er det viktig at den plasseres der det er lett å få tak i den når man har lyst til å spille noen toner eller lære et nytt akkord. Man kan finne Morgan gitarer i alle prisklasser, fra den rimelige kassegitaren Morgan W104N til profesjonelle gitarer som er laget for de mest kresne øre og fingre. For at den skal få en æresplass i oppholdsrommet slik at alle kan få tak i den, så kan man supplere med et gitar-stativ.

La barna lære et instrument

Gi barn alle muligheter til å lære å spille på et instrument. Enten de benytter kunnskapen for seg selv bak en låst dør, eller om de blir med i et band eller et korps, så kan dette både gi dem selvtillit, i tillegg til at mange bruker musikk for å få tankene bort fra hverdagens problemer som en form for egenterapi.

Perfekt for festlige anledninger

Mange festlige lag har nådd helt nye høyder fordi noen tar frem en gitar og underholder, enten det er i et jubileumsselskap eller på et nachtspiel etter en fuktig bytur, så er dette meget populært for de fleste. Dersom man liker at noen tar frem en gitar for å få liv i en selskapelig anledning, så er det større sjanse for at det skjer om man har en gitar stående i stua.