Publisert Legg igjen en kommentar

Vekk meg opp – Norske artister har mer å gi enn noen aner

Hvis noen påstår at dette ikke er bra musikk, så vet de ikke hva musikk er. Med frivilligarmbånd og behov for en pause midt i altfor mye jobbing, så bestemte jeg meg for å få med meg en konsert før jeg jobbet videre. Gabrielle, ble mitt valg da jeg hadde hørt henne en gang på Senkveld på TV2 hvor musikken var kul og hun gjennomførte med stil. Øya 2017 startet i pøs regnvær og et gjørmebad, men likevel, som alltid, med mange oppmøtte musikkfrelste for å se og bli sett. Sirkus-scenen ble et tilfluktssted for regnet mellom de artistene man var på festivalen for å se, men kun Bel Canto fylte opp lokalet i regnværet, og som Anneli Drecker selv uttalte fra scenen, så hadde regnværet en god del med dette å gjøre. På Øya i 2015 fikk jeg også med meg hennes konsert, men da var det dessverre en god del færre tilhørere.

Gabrielle, derimot, hadde fullt lokale lenge før konserten startet, og publikum var helt engasjert allerede før hun kom på scenen. Jubelen stod i taket når de første akkordene begynte å fylle Sirkus, og en engasjert Gabrielle forsøkte å skjule sitt enorme smil mens hun entret scenen. Straks første låta var godt i gang, så ble lokalet enda fullere. Det strømmet på med flere tilskuere, og en eldre musikksjel som liker å stå i bakgrunnen å nyte gode konserter, måtte rett og slett trekke seg ut på utsiden for å nyte konserten når hvert eneste lille tomrom i lokalet ble fylt med ivrige Gabrielle-fans.

I flere år har folk fortalt meg at norske artister ikke lenger har det som trengs for å lykkes. Vi har mange eksempler på store stjerner som har lykkes internasjonalt og nasjonalt, men her har vi en ny stor stjerne hvis hun får lov å blomstre fritt. Hun har et engasjement som ikke likner noe og som drar med seg publikum og tydeligvis også girer henne selv opp. Det var ikke bare publikum som ikke kunne stå stille et sekund med tunge rytmer som pirrer dansefoten, men artisten selv så ikke ut til å treffe scenegulvet i det hele tatt i løpet av konserten.

Sprer glede med et enormt engasjement

Etter mange år som konsertdeltager, så har jeg aldri opplevd noe liknende. Alle, fra to menn med armene rundt hverandre i kjærlig glede, til en frustrert mor som er bekymret for om hun noen gang ser barna sine igjen i dette kaoset, kommer ut fra konsertlokalet med glede i øynene, og flere er nesten på gråten. Fra første tone til siste rytmestrofe, så er dette en perfekt konsert. Ikke en sjel vil gå fra dette lokalet før artisten forlater scenen. Det er moro å se hvilken glede musikk levert i en perfekt innpakning kan skape. Når konserten var slutt, var det største spørsmålet hos alle rundt meg; ”Hvor skal vi nå?”. Ingen hadde en plan, og menneskemengden ble stående ved Sirkus inntil de igjen fikk tilbake fatningen.

Sirkus fløt over sine grenser for å få plass til alle

Ikke bare var det store Sirkus-teltet på Øya fylt til bristepunktet med folk, men en stor mengde personer samlet seg på utsiden for å få med seg konserten. Hvis man midtveis i konserten presset en person til inn i teltet, så ville hele teltet nådd bristepunktet og kollapset. En overdrivelse, selvfølgelig, men etter mine år med jobbing på festivalen har jeg ikke sett liknende. Dette er en artist med stort potensiale. Det norske folk liker artister som er stolte av dialekten og språket sitt og bruker det for alt det er verdt.

Ingen aldersgrense for en musikkopplevelse av de sjeldne

Når man trekker seg litt tilbake for å få et overblikk over hva som skjer, så innser man at dette ikke bare er en artist som appellerer til de yngste, men her er det konsertdeltagere i alle aldre. Fra små barn på 7-8 år som får lov av foreldrene å være med på konsert for første gang og faktisk synes lyden er litt høy og skremmende, til menn og kvinner helt opp i 50-årene. Alle synger med på mange av låtene til Gabrielle. Jeg måtte trekke litt på fliremusklene når jeg observerer at hun har tatt såpass mye av at hun pøser vann i nesten et minutt mens publikum holder i gang låta. Hun lar publikum få mikrofonen, og hele Sirkus kan hele låta og synger av full hals.

Stå på Gabrielle! Dette vekka i alle fall meg opp!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *